Floresta Submersa  

Manipulering av vann gjennomstrømmer utstillingen Floresta Submersa: Menneskets manipulering av vann, en kunstners manipulering av vanndråper, og vannets mulige manipulering av seg selv. Publikum i Tenthaus forflyttes til Lago Balbina, en enorm oppdemt innsjø i Brasil, en økologisk katastrofe som har skapt et unikt fraktal-landskap fullt av øygrupper og døde trær halvveis under vann. Et uoversiktlig og vakkert scenario – på en morbid, goth-aktig måte.

Floresta Submersa består av to serier med tegninger og en video, alle har karakter av å være undersøkelser, forsøk på å trenge inn i Balbina, som sted, som åsted, og som et slags psykisk speil.

Den første serien tegninger er oversikts-, og detaljkart, utsnitt med (hypotetiske) reiseruter gjennom det labyrintiske landskapet. Den andre består av beregninger og simulasjoner av «avvikende» naturfenomener. Tegningene er selvstendige verk, og kan ses som de siste tilføyelsene i en rekke kart og pseudo-vitenskapelige undersøkelser i form av detaljerte penn- og tusjtegninger. Dette har vært et gjennomgående trekk i Torgeir Husevaags kunstnerskap. Samtidig er tegningene tett tilknyttet videoen Vanntårnet – sveip 2.

I 1989 lagde Philip Glass korverket Itaipú til ære for et av den moderne verdens underverk – Itaipú-dammen på grensen mellom Brasil og Paraguay. Glass inkorporerte her skapelsesmyten til Guarani-folket – fremført som en sunget tekst – i den musikalske hyllesten til et dramatisk inngrep i nettopp dette skaperverket.

Hovedpersonen i videoverket Vanntårnet har reist til en annen sjø bak en annen demning, Balbinasjøen i Amazonas – kanskje med en vag ide om å lage et nytt musikkverk – et motsvar til det overnevnte – et verk som skal fokusere mer på det som har gått tapt enn det som er skapt. I denne mulige komposisjonen opptrer blant annet «Vanntårnet», et slags hellig gral-objekt som skal befinne seg et eller annet sted i innsjøens labyrintiske kanalsystem. Historiens tragiske helt er elva som ble demmet opp, Uatumã. Dennes navn kan oversettes til «Den tenkende vannstrømmen», et navn i tråd med sør-amerikansk animisme, hvor all natur er besjelet. Siden dette karaktertrekket understrekes spesielt hos Uatumã, blir det imidlertid naturlig å undres over hvorvidt vi her står overfor en besjelet elv par excellence. Og kanskje befinner fortelleren seg på sjøen på leting etter fenomener som forklarer hvorfor Uatumã fikk navnet sitt. Eller på leting etter spor etter hva som skjer når en tenkende vannstrøm demmes opp. Eller på leting etter Vanntårnet. Eller alt på en gang, hvem vet.

Videoen fremstår som en tilstandsrapport og et skvulpende reisebrev fra en båt på vei gjennom restene av Balbinas døde, oversvømmede skog.  Reisen har form som en omstendelig søken med skiftende mål, fulgt av den reisendes springende kommentarspor, med innflettede sangvignetter fremført av koret Omo Sapiens. Som undertittelen antyder er den reisende i starten av sitt arbeid, det gjenstår mange sveip. Men han er godt i gang, det har oppstått musikk, han har påbegynt arbeidet med et nettverk av hukommelsestilknyttede orienteringslinjer, og har gjort sitt første alvorlige feilgrep. Fortellerstemmen kommenterer, assosierer, og resonnerer – den tilhører en mann som kan være inne i en glidende snuoperasjon rundt hva han egentlig er ute etter, og hvem som egentlig fortjener hovedrollen i hans påtenkte musikkverk. 

I løpet av 15 år har TORGEIR HUSEVAAG tatt i bruk detaljerte pennetegninger, kart- og kartleggings-prosjekter som gjennomgående midler. Her inngår eteriske nettverkskart, konvensjonelle geografiske kart brukt som underlag for å beskrive spor, bevegelser og hendelser, og kart som refererer til kartets og kartografiens egenart og historie.

Husevaag arbeider også med beslektede uttrykk: regelbaserte tegninger, infografikk, spill, språkstudier, labyrintiske narrativer. Hans kunstnerskap er nok først og fremst drevet av nysgjerrighet, genuine forsøk på å ”finne ut av ting” – ofte gjennom dedikerte undersøkelsesprosesser basert på relativt irrasjonelle eller paradoksale problemstillinger.

De siste årene har kunstneren laget flere artist´s books, hvor han har vært opptatt av samspillet mellom tekst, bilde og en narrativ helhet. Siden 2013 utforsker Husevaag menneskeskapte innsjøer i flere prosjekter, både visuelt og tematisk

Bilder: Øystein Thorvaldsen.